Uskiftet bo
Gjenlevende ektefelle kan overta felleseie til uskifte. Det trengs ikke noe samtykke fra fellesbarna med avdøde, eller eventuelt avdødes slektsarvinger om avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, hvis ikke annet er bestemt i ektepakt eller testament.

Før det begjæres uskifte, bør det nøye vurderes hvorvidt dette er den mest hensiktsmessige ordning for gjenlevende ektefelle. Hva som "lønner seg" vil avhenge av en rekke forhold, blant annet verdien av aktiva og størrelsen på gjelden, hvilke arvinger/gruppe av arvinger det eventuelt er aktuelt å sitte i uskifte med, forsikringsutbetalinger og annen arv som vil gå inn i uskifteboet, samt ikke minst gjenlevende ektefelles alder og inntektsforhold.

Når vi melder dødsfallet, vil vi sørge for at familien får de nødvendig skjema.

Privat eller offentlig skifte
Hovedregelen er at dødsbo skal skiftes privat. Dette kan skje om minst en myndig arving påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser. Det kan skiftes privat selv om noen eller alle arvingene er umyndige. Verger for disse må da samtykke i privat skifte.

Dersom gjenlevende ektefelle ikke er enearving eller det ikke er aktuelt med uskifte, bør arvingene skifte.

Ved privat skifte må arvingene overta arv og gjeld, som erklæres på særskilt skjema.

Hvis privat skifte ikke er mulig, kan det begjæres offentlig skifte - det vil si ved skifteretten.

Statens arverett
Uten testamente eller slektsarvinger (søskenbarn er de fjerneste slektninger som arver etter loven) er Staten enearving. Fjerner slektninger, vanner aller organisasjoner som sto avdøde nær kan likevel søke Forbruker- og administrasjonsdepartementet om avkall på offentlig arverett til fordel for seg, dersom særlig gode grunner taler for det.

Testamente
Hvis avdøde har skrevet testamente, og det er opprettet i gyldige former, vil det gi anvisning på hvem som har arverett. De etterlatte vil vanligvis finne testamentet i avdødes leilighet eller bankboks, hos advokat eller i Skifteretten. Om bare kopi finnes, bør den bringes til Skifteretten snarest mulig.

Gjeldsovertagelse
Vær klar over at både uskifte og privat skifte forutsetter at gjenlevende/arvingene også overtar gjelden. En bør derfor være sikker på at aktiva overstiger gjelden. Avdødes selvangivelse vil her normalt være til hjelp. Er det tvil, bør en la Skifteretten innlede offentlig skifte og utstede proklama. Dersom det så viser seg at boet er solvent, kan en eventuelt senere overta arv og gjeld og skifte privat.

Arveavgift
Alle arvinger, unntatt ektefellen, plikter å betale arveavgift hvis nettoarven overstiger fribeløpene. Opplysninger om arveavgiften fåes i Skifteretten, Skattefogden eller lensmannen. Melding om arv sendes Skattefogden innen 6 måneder etter dødsfallet.

Nødvendige attester og tillatelser
Ved et dødsfall må de pårørende eller advokat sende beskjed om forandring til en rekke instanser. Det gjelder for eksempel forhold som vedrører fast eiendom, leilighet, bank, post, låneinstitusjoner, telefon, energi og medlemskap i foreninger. Noen av disse instansene forlanger å få skifteattest eller dødsattest. Skifte- og uskifteattest utstedes av Skifteretten.

Ved dødsfallet vil tidligere fullmakter for bankkonti o.l. falle bort.

Skifteattesten er gyldig som legitimasjon i en rekke forhold, blant annet ved navneendring på aksjer og fast eiendom (hjemmelsoverføring hos sorenskriver eller byfogd), og gir disposisjonsrett over bankboks/bankkonti.

Bankboks
Dersom det er nødvendig å åpne bankboksen før skifteattest er gitt, kan det gjøres avtale med Skifteretten som vil utstede en midlertidig fullmakt. Denne fullmakten gis sammen med en representant fra banken, bl.a. for å hente et eventuelt testamente som i så fall straks skal leveres Skifteretten.

Verge/setteverge
Dersom det er umyndige arvinger må det oppnevnes verge/setteverge. Forslag til verge må godkjennes av Overformynderiet. Ved uskifte må setteverge oppnevnelse innhentes før uskifteattest kan utstedes. Det bør ikke foreslås setteverge blant slektninger på gjenlevende ektefelles side.